Poker og veldedighet – den organiserte giverkulturen i

Pengespill og veldedighet er en uvanlig kombinasjon, men i pokermiljøet finnes det en organisert giverkultur som har eksistert i over et tiår og som har flyttet betydelige beløp. Denne artikkelen går gjennom de mest kjente initiativene, hvordan de er bygget opp, og en pågående diskusjon i miljøet om hvorvidt poker i det hele tatt kan forsvares etisk. Artikkelen omtaler ingen personers religion eller livssyn. Teksten er ren informasjon og er verken en anbefaling eller en oppfordring til å spille.

Hvorfor poker og veldedighet henger sammen

Det finnes en praktisk forklaring på at nettopp pokermiljøet har utviklet en organisert giverkultur.

Turneringspoker skaper store enkeltgevinster hos et relativt lite antall spillere. Mange av disse er unge, tallorienterte og vant til å regne på forventet verdi. Det er en gruppe som er mottakelig for argumenter om hvor en donasjon gir mest effekt per krone.

I tillegg har miljøet et omdømmeproblem, noe flere av initiativtakerne selv har omtalt. Veldedig arbeid har vært en måte å bidra positivt utover selve spillet.

Raising for Effective Giving

Det mest omfattende initiativet ble stiftet 3. juli 2014, under World Series of Poker i Las Vegas.

Organisasjonen Raising for Effective Giving, forkortet REG, ble grunnlagt av pokerspillerne Liv Boeree, Igor Kurganov og Philipp Gruissem, sammen med Effective Altruism Foundation. Konseptet ble utviklet av Stefan Huber året før, etter et innsamlingsarrangement som hentet inn over 70 000 dollar.

Modellen

Prinsippet er enkelt: medlemmene forplikter seg til å gi en andel av inntekten sin til utvalgte organisasjoner. En vanlig sats har vært to prosent av årlig pokeroverskudd.

Det som skiller REG fra tradisjonell innsamling, er utvelgelsen av mottakere. Organisasjonen bygger på tankegangen kjent som effektiv altruisme, der man forsøker å identifisere hvilke tiltak som gir mest målbar effekt per donert krone.

Blant organisasjonene som har vært anbefalt, er GiveWell, GiveDirectly, Against Malaria Foundation, Deworm the World og Schistosomiasis Control Initiative. Flere av disse arbeider med forebygging av sykdommer i lavinntektsland, der kostnaden per forebygget sykdomstilfelle er lav.

Omfang

Innen 2017 hadde REG hentet inn over tre millioner dollar, hvorav en betydelig andel gikk til fattigdomsbekjempelse. I første halvår 2017 alene ble det samlet inn i underkant av 700 000 dollar.

Organisasjonen har inngått samarbeid med flere store pokeroperatører og turneringsarrangører, og spillere har brukt REG-logo på klær under TV-sendte turneringer.

One Drop-turneringene

Det mest synlige eksemplet på veldedighet i poker er en turneringsserie med usedvanlig høyt innkjøp.

The Big One for One Drop ble arrangert under World Series of Poker med innkjøp på én million dollar. En fast andel av hvert innkjøp gikk direkte til One Drop Foundation, som arbeider med vann og sanitære forhold.

Samlet har One Drop og World Series of Poker hentet inn beløp i størrelsesorden 20 millioner dollar til veldedige formål. Det finnes også versjoner med lavere innkjøp, slik at flere kan delta.

Matchekampanjer

En tredje modell har vært kampanjer der en eller flere spillere forplikter seg til å matche donasjoner fra andre.

Den mest kjente er Double Up Drive, en årlig kampanje ledet av pokerspilleren Dan Smith. I desember 2016 hentet kampanjen inn 1,7 millioner dollar. I en senere utgave bidro over 550 personer med om lag 934 000 dollar, som med matching ga nærmere 1,9 millioner dollar fordelt på ti organisasjoner.

Flere enkeltspillere har arrangert tilsvarende utfordringer, med beløp fra rundt 70 000 til 150 000 dollar per kampanje.

En diskusjon i miljøet

Her ligger noe som gjør denne historien mer interessant enn en ren innsamlingsoversikt.

I 2014 vant en spiller den store One Drop-turneringen, men nektet å stille til intervjuer etterpå. Han forklarte senere at han mener poker har en netto negativ effekt, både økonomisk og følelsesmessig, for dem som spiller.

En av REG-grunnleggerne svarte med et motargument: at en spiller med slike ferdigheter nettopp kan bidra til at poker samlet får en positiv effekt, gjennom å kanalisere gevinster videre.

Uenigheten er verdt å gjengi fordi den er reell og fordi den kommer innenfra. Den handler om et spørsmål som ikke lar seg avgjøre med tall: om det er forsvarlig å tjene penger på et spill der andre taper, selv når en del av overskuddet gis videre.

Denne artikkelen tar ikke stilling til spørsmålet.

Den norske ordningen

Norge har en løsning på dette som er uvanlig, og som fortjener å nevnes.

Poker med pengeinnsats er i utgangspunktet ikke tillatt i Norge, med to unntak. Det ene er private vennelag med begrensede rammer. Det andre er det årlige norgesmesterskapet i turneringspoker.

Det interessante er hvem som får arrangere mesterskapet. Tillatelsen gis til veldedige organisasjoner, og overskuddet går til deres formål. Tabellen under viser rammene.

Her er koblingen mellom poker og veldedighet altså ikke frivillig, men innebygget i regelverket. Det er samme prinsipp som ligger bak enerettsmodellen generelt: overskuddet fra lovlige pengespill skal gå til samfunnsnyttige formål, slik det gjør for Lotto og de andre statlige spillene.

En gjennomgang av det norske regelverket finnes på siden om casinobonuser i Norge, og av aktørbildet på siden om norske casinoer.

En nødvendig presisering

Til slutt et poeng som ikke bør utelates fra en artikkel om dette temaet.

At en andel av pokeroverskudd går til veldedighet, endrer ikke matematikken for den enkelte spilleren. I turneringspoker taper de fleste deltakerne innkjøpet sitt. At vinneren gir bort en del av gevinsten, gjør ikke deltakelsen til en donasjon.

Veldedighetsinitiativene beskrevet over handler om hva et lite antall profesjonelle spillere gjør med store gevinster. De sier ingenting om hva det er fornuftig for andre å bruke penger på. Enkeltstående store gevinster i pengespill er omtalt i artikkelen om de største casinogevinstene.

Ansvarsfraskrivelse

Denne artikkelen er utelukkende ment som nøytral informasjon om veldedighetsinitiativ i pokermiljøet. Den omtaler ingen personers religion eller livssyn, og den er ikke en anbefaling av bestemte organisasjoner.

Artikkelen er ikke en oppfordring til å spille om penger. Pengespill innebærer risiko for økonomisk tap og kan være vanedannende, og at deler av et overskudd går til veldedige formål endrer ikke denne risikoen. I Norge er det kun Norsk Tipping og Norsk Rikstoto som har lovlig tillatelse til å tilby pengespill med gevinster. Regelverket forvaltes av Lotteri- og stiftelsestilsynet.

Trenger du eller noen du kjenner hjelp med spilleproblemer, kan du kontakte Hjelpelinjen på telefon 800 800 40. Aldersgrensen for pengespill er 18 år.

Ofte stilte spørsmål (FAQ)

Hva er Raising for Effective Giving?

En innsamlingsorganisasjon stiftet i 2014 av profesjonelle pokerspillere, der medlemmene forplikter seg til å gi en andel av inntekten til utvalgte organisasjoner.

Hvor mye gir medlemmene?

En vanlig sats har vært to prosent av årlig pokeroverskudd. Innen 2017 hadde organisasjonen samlet inn over tre millioner dollar.

Hvordan velges mottakerorganisasjonene?

Etter prinsipper fra effektiv altruisme, der man forsøker å finne tiltakene som gir mest målbar effekt per donert krone.

Hva er The Big One for One Drop?

En pokerturnering med innkjøp på én million dollar, der en fast andel av hvert innkjøp gikk til en organisasjon som arbeider med vann og sanitære forhold.

Hva er en matchekampanje?

En kampanje der en spiller forplikter seg til å matche donasjoner fra andre, slik at hver krone gitt utenfra utløser en tilsvarende sum.

Hvem arrangerer NM i poker i Norge?

Godkjente veldedige organisasjoner, og overskuddet går til deres formål. Ordningen har også grenser for antall deltakere og for hvor mye en deltaker kan tape.

Blir pengespill mer forsvarlig fordi noe går til veldedighet?

Det endrer ikke matematikken for den enkelte spilleren. De fleste turneringsdeltakere taper innkjøpet, og en donasjon fra vinneren gjør ikke deltakelsen til en gave.