NorgesAutomaten – navnet og automatreformen bak det

Navnet NorgesAutomaten er ikke tilfeldig valgt. Det viser tilbake til de fysiske gevinstautomatene som sto i norske butikker, kiosker og kjøpesentre fram til 2007, da de ble forbudt. Denne artikkelen forklarer hva som faktisk skjedde med de automatene, hvorfor forbudet kom, og hvordan det henger sammen med at nettcasinoer senere tok i bruk norskklingende navn. Teksten er ren informasjon, den er ikke en anmeldelse, og den er verken en anbefaling eller en oppfordring til å spille.

Status for merkevaren

NorgesAutomaten er trukket ut av det norske markedet.

Merkevaren tilhørte Betsson-konsernet og inngikk i uttrekningen som Lotteritilsynet bekreftet i 2024. Eierforhold og tilsynshistorikk er beskrevet på siden om Betsson.

Resten av artikkelen handler om det navnet viser til.

Automatene før 2007

Fram til 2007 sto det gevinstautomater i vanlige norske butikklokaler.

De fantes i dagligvarebutikker, kiosker, kjøpesentre og på serveringssteder. Automatene ble drevet av private operatører, og en andel av inntektene gikk til frivillige organisasjoner som hadde tillatelse til å ha dem oppstilt.

Automatene var den største spillformen i Norge målt i omsetning. De dominerte også samtalene om spilleproblemer: en betydelig del av henvendelsene til hjelpeapparatet gjaldt nettopp automatspill.

Utviklingen ble omtalt som eksplosiv av Stortinget selv, og bekymringen for spilleavhengighet var den uttalte begrunnelsen for å gripe inn.

Vedtaket og den rettslige kampen

Stortinget vedtok allerede i 2003 at Norsk Tipping skulle få enerett på framtidig automatdrift.

Gjennomføringen tok likevel fire år, og grunnen var juridisk.

EØS-spørsmålet

Å tilby pengespill regnes som en tjeneste etter EØS-avtalen, og et monopol er en åpenbar restriksjon for alle andre som ønsker å tilby den tjenesten.

Automatreformen var derfor i utgangspunktet omfattet av forbudet mot nasjonale restriksjoner på fri bevegelighet. Spørsmålet var om den kunne forsvares som et lovlig unntak.

Private automatoperatører gikk til sak i Norge. Parallelt besluttet EFTAs overvåkingsorgan ESA i november 2005 å reise traktatbruddsak mot Norge for EFTA-domstolen. Norske myndigheter måtte dermed føre saken på to fronter samtidig.

Dommene i 2007

EFTA-domstolen avsa dom 14. mars 2007 og avviste ESAs klage.

Domstolen la til grunn at automatmonopolet oppfylte tre kumulative vilkår for unntak: at formålet var legitimt, at restriksjonen var egnet til å oppfylle formålet og inngikk i en konsistent spillpolitikk, og at restriksjonen var nødvendig.

Et sentralt element i begrunnelsen var antakelsen om at staten prinsipielt sett lettere kan føre kontroll med en statlig operatør enn med private operatører.

Høyesterett kom til samme resultat 26. juni 2007. Dermed kunne reformen gjennomføres.

Tiltakene og forbudet

Mens rettssakene pågikk, innførte myndighetene tiltak rettet mot de eksisterende automatene.

Fra 1. juli 2006 kom seddelforbudet, som fjernet muligheten til å mate automatene med sedler. Fra 1. januar 2007 kom nattestenging og krav om advarselsmerking.

Fra 1. juli 2007 trådte selve forbudet mot privatdrevne gevinstautomater i kraft. Automatene forsvant da fra butikker, kiosker, kjøpesentre og serveringssteder.

Norsk Tippings egne spillterminaler ble satt i drift i løpet av 2008, etter at tilsynet hadde vurdert risikoen for utvikling av spilleproblemer og departementet hadde fastsatt spilleregler.

Det var altså en periode uten automatdrift i Norge mellom forbudet og oppstarten av det statlige tilbudet.

Konsekvensene

Resultatene er dokumentert, og de er verdt å gjengi nøkternt.

Automatspillingen falt kraftig etter forbudet. Antallet henvendelser til hjelpeapparatet om de gamle gevinstautomatene gikk ned, og omfanget av automatrelaterte spilleproblemer ble redusert.

Dette er den mest siterte empiriske begrunnelsen for den norske enerettsmodellen, og den brukes fortsatt i debatten om hvordan pengespill bør reguleres.

Kostnaden for frivilligheten

Reformen hadde også en side som sjelden nevnes.

Frivillige organisasjoner mistet betydelige inntekter. Ett enkelt forbund hadde i årene før forbudet inntekter i størrelsesorden titalls millioner kroner årlig fra automater.

Organisasjonene fikk kompensasjon gjennom overgangsordninger finansiert av Norsk Tipping, med beløp som ble trappet opp de første årene etter omleggingen. Dagens ordning, der overskuddet fra de statlige spillene fordeles til idrett, kultur og frivillighet, er en videreføring av samme prinsipp.

Fra fysiske automater til nettcasinoer

Her ligger koblingen til merkevarenavnet.

Forbudet fjernet et stort og etablert marked, men det fjernet ikke etterspørselen. I årene som fulgte vokste nettbaserte tilbud fram, og flere internasjonale operatører opprettet merkevarer rettet spesifikt mot norske spillere.

Navnevalget var en del av strategien. Merkevarer som NorgesAutomaten og Folkeautomaten knyttet seg språklig til nettopp de automatene som var blitt borte. Navnet signaliserte gjenkjennelse og norsk tilhørighet.

Regulatorisk hadde slike navn motsatt effekt av det som var tilsiktet. Norsk merkevarenavn, norsk språk og markedsføring mot norske spillere er blant de forholdene Lotteritilsynet har lagt vekt på når de har vurdert at et tilbud ulovlig retter seg mot Norge.

Begge merkevarene er i dag trukket ut av det norske markedet.

Situasjonen i dag

Enerettsmodellen som ble etablert gjennom automatreformen, gjelder fortsatt.

Norsk Tipping og Norsk Rikstoto er de eneste med tillatelse til å tilby pengespill med gevinster. Utenlandske selskaper kan ikke få norsk lisens, og norske banker har plikt til å stanse betalinger både til og fra dem.

Det statlige tilbudet er underlagt obligatoriske tap- og tidsgrenser og identifisering med BankID, og er beskrevet på siden om KongKasino. En gjennomgang av dagens regelverk finnes på siden om casinobonuser i Norge.

Ansvarsfraskrivelse

Denne artikkelen er utelukkende ment som nøytral informasjon om merkevaren NorgesAutomaten og om den norske automatreformen. Den er ikke en anmeldelse, en anbefaling eller en oppfordring til å registrere seg eller spille for penger. Merkevaren tilbys ikke til spillere i Norge.

Pengespill innebærer risiko for økonomisk tap og kan være vanedannende. I Norge er det kun Norsk Tipping og Norsk Rikstoto som har lovlig tillatelse til å tilby pengespill med gevinster. Regelverket forvaltes av Lotteri- og stiftelsestilsynet.

Trenger du eller noen du kjenner hjelp med spilleproblemer, kan du kontakte Hjelpelinjen på telefon 800 800 40. Aldersgrensen for pengespill er 18 år.

Ofte stilte spørsmål (FAQ)

Når ble spilleautomater forbudt i Norge?

Forbudet mot privatdrevne gevinstautomater trådte i kraft 1. juli 2007.

Hvorfor tok det fire år fra vedtaket til forbudet?

Fordi reformen ble utfordret rettslig. Private operatører gikk til sak i Norge, og ESA reiste traktatbruddsak for EFTA-domstolen.

Hva sa EFTA-domstolen?

Dommen 14. mars 2007 avviste ESAs klage og aksepterte monopolet, fordi det oppfylte kravene til legitimt formål, egnethet og nødvendighet.

Hvilke tiltak kom før selve forbudet?

Seddelforbud fra 1. juli 2006, samt nattestenging og advarselsmerking fra 1. januar 2007.

Hva ble resultatet av forbudet?

Automatspillingen falt kraftig, færre henvendte seg til hjelpeapparatet om gevinstautomater, og automatrelaterte spilleproblemer ble redusert.

Hva skjedde med organisasjonene som hadde inntekter fra automatene?

De mistet betydelige inntekter og fikk kompensasjon gjennom overgangsordninger finansiert av Norsk Tipping.

Hvorfor het nettcasinoer «NorgesAutomaten» og lignende?

Navnene knyttet seg språklig til de forbudte automatene og signaliserte norsk tilhørighet. Regulatorisk bidro slike navn til at tilbudene ble vurdert som ulovlig rettet mot Norge